Kan fattige ungdommer i dag, bli arbeidslivets vinnere i morgen?

Sebastian Thrun er en professor ved Stanford, som mener at utdanningssystemet ikke tar høyde for det digitale nettsamfunnets muligheter. Arne Krokan skriver om dette på sin blog http://arnek.wordpress.com/2012/01/26/professor-endrer-laereprosesser-slutter-pa-stanford/. Denne professoren har valgt å slutte på Stanford, og heller forsøke å gjøre noe for å endre undervisningsprosessene i høyere utdanning.

Det han har gjort er i kortversjon at han har gjort et studium tilgjengelig på internett. Han har spilt inn forelesninger på video og lagt dem ut på nett, han har brukt et utall timer til å samhandle med studenter via nett. Studenter har frivillig oversatt forelesningene til 40 språk. 23 000 studenter fra 190 land har tatt kurset.

Arne Krokan har i sitt kurs om den digitale økonomien snakket om hvordan tjenester som tidligere var eksklusive og høyt priset, nå kan bli «comodityvarer» og tilnærmet fritt tilgjengelig. Dette har skjedd med musikk, det vil sannsynligvis skje med aviser og TVprogrammer. Snart også med bøker. Sebastian Thrun har nå også gjort dette med et unversitetsstudium.

Dette er egentlig helt fantastisk. Tenk på hvilke barriære høyere utdanning er i samfunnet vårt. USAs mantra om å være «the land of oportunities» er selvfølgelig en sannhet med store modifikasjoner. Man får ikke en plass på Stanford med mindre man har foreldre som kan betale store summer for at du skal få sjansen. Fattige ungdommer er avskåret fra å få slike muligheter. Og det er i den rike delen av verden. I de fattigere deler av verden, vil kun en bitteliten andel av ungdommen få muligheten til høyere utdanning.Hvis nå Thrun og andre gjør alvor av å legge ut univeritetsstudier fritt på internett, vil veldig mange få muligheten til å ta høyere utdanning. Ungdom som tidligere var uten slike muligheter vil kunne få en universitetsgrad. Ungdom som vil få en sjanse, og som sannsynligvis har meget høy motivasjon for å greie dette, vil puste oss kraftig i nakken.

En slik utvikling vil kunne bli en kunnskapsrevolusjon i verdenssamfunnet. Dette kan bidra til at svært mange vil få nye muligheter, det er også mulig å se for seg at det vil forrykke det økonomiske og kunnskapsmessige overtaket vesten har hatt over den tredje verden. Dette er nok langt fram, for utdanningsinstitusjoene, og nasjonene vil nok vite å gardere seg mot slike «trusler,» men at også utdanning vil bli mer tilgjengelig i det digitale nettsamfunnet må være ganske sikkert.

Én tanke på “Kan fattige ungdommer i dag, bli arbeidslivets vinnere i morgen?

  1. Et godt og poengtert innlegg. Kunnskap bør absolutt være fri. På den annen side er hovedutfordringen å finne gode strategier for å kunne filtrere det er som kvalitativ god fra dårlig kunnskap. Ikke minst, hva er anerkjent som kunnskap.

Legg igjen en kommentar