Grenseløst vekstpotensial i sosiale nettsamfunn?

I denne artikkelen i Technology review http://www.technologyreview.com/article/39321/?p1=A1 skriver Paul Boutine en kritisk kommentar til ideen om at sosiale medier gjennom deling av informasjon har et potensiale til grenseløs vekst. Han kaller denne teorien for Zuckerbergs Law. Zuckerberg, som er grunnlegger av Facebook bruker denne teorien når han skal overbevise brukere, samarbeidspartnere og annonsører til å tro at Facebook kan føre til en årlig dobling av nettrafikken på nettsamfunnet, og dermed gi muligheter for eventyrlig vekst for alle som lever av oppmerksomhet. En blogger som kan få publisert sine artikler, en annonsør som kan nå ut til nye personer i en eksponentiell veksthastighet høres ut som en drømmesituasjon.Relatert til studiet om teknologiendring har vi lært om Metcalfs lov, som sier at nytten av å delta i et nettverk øker med størrelsen av det. Vi har også lært om fenomentet increasing returns, som innebærer at kostnadene med å dele informasjon i et nettverk er tilnærmet null.  På den måten vil det være et enormt potensiale for den som har noe interessant å tilby i et slikt hurtigvoksende nettverk.Vi ser eksempler på at man prøver å utnytte disse nettverkseffektene. Annonsører på Feks Facebook «skyter ikke i blinde,» de vet hva du liker, og kan annonsere direkte til dem som mest sannsynlig vil være interessert. Du finner ikke reklame for hundemat på «veggen» til en som ikke er hundeeier.En annen interessant effekt som mange har klart å utnytte er kunders vurderinger av et produkt. En aktør som driver nettbutikk vil ha enorm nytte av at dine venner har anbefalt et produkt han selger, og at denne anbefalingen poppet opp på min Facebookvegg. Spotify har etablert en slik kobling, og mye «gammel musikk» har fått fornyet oppmerksomhet etter at deling av musikkopplevelser har blitt en tjeneste på Facebook

Så sier Boutine også at denne eksponentielle veksten ikke vil kunne vare evig. Det er grenser for hvor mye informasjon vi kan absorbere, og det er også grenser for hvor mye vi er villig til å bruke tid på å lese om. Det er ikke vanskelig å se at dette er et poeng. Hvor mange ganger har vi ikke sukket over å motta flere titalls nyhetsbrev, som vi engang takket ja til fordi vi da ønsket å høre nyheter om en tjeneste vi var interessert i. Vi er bare ikke interessert hele tiden, ihvertfall ikke i alt mulig. Sånn er det nok også på Facebook. Hvor interessant er det å lese om selvfølgeligheter som våre venner og perifert bekjente driver med. Hvor mange sanger fra spotify er det mulig, og interessant å høre på, selv om de er anbefalt av en venn. Den enorme økningen i informasjon gjør at vil bli mer sellektiv. Informasjonen må ha relevans. Boutine hevder at fortsatt vekst krever kvalitet. Dette kan kanskje kobles til vårt pensum igjen. Arne Krokan hevdet at det avgjørende for suksess for den som skal drive butikk er å senke kundenes transaksjonskostnader. Disse er potensielt små i et digitalt nettverkssamfunn, men det fordrer at du finner det du trenger, og ikke må lete deg fram i en jungel av informasjon du ikke er interessert i.

Kanskje er det slik at Zuckerberg har rett i at sosiale nettverk har et enormt vekstpotensiale. Kanskje ikke grenseløst, til det er det kanskje for vanskelig å holde det relevant nok for et stadig voksende «marked.» Samtidig gjelder konkurransereglene også her. De som klarer å levere det markedet vil ha når de vil ha det har enorme muligheter, mens de som ikke er like dyktige vil fortsette å sende ut nyhetsmailer til folk som ikke lenger er interessert.

 

Bokas rolle i nettsamfunnet. Trusler eller muligheter.

Arne Krokan skriver på sin blog om forfatterrollen, som er i endring i forbindelse med overgang fra bøker som industrielt produkt, til digital tjneste. http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/ Bok, som industrielt produkt er mer enn forfatteren, forlag,trykkeri, distribusjon, Herodes Falsk er kritisk i sin vurdering av hvordan denne bransjen unnlater å forholde seg til de endringene som skjer. I artikkelen Forlag i fosterstilling http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html#.Txx6itVkidk, hevder han at bransjen går baklengs inn i framtiden ved at de ikke ser på hvordan de kan utnytte den digitale nettverden til sin fordel. I stedet motarbeider de utviklingen ved å tviholde på boka som industrielt produkt.

Den senere tids utvikling har gjort det betydelig enklere å distribuere tekst. Der forleggere og redaktører tidligere hadde svært stor makt over hvem som fikk publisere og når, er det i dag enkelt å få sine tekster på trykk, og enkelt å nå mange på grunn av nettverkssynergier. Alle kan i prinsippet lage tekster, og spre dem ut til en hel verden, slik jeg i teorien gjør her. Det er jo veldig spennende for de som gjerne vil, men som ikke har hatt de rette kontaktene, eller midlene. For oss potensielle lesere er det også spennende å få tilgang til forfattere, som man aldri ville ha fått høre om i den tiden da man måtte omveien om en bok for å lese en tekst. For de som skal leve av produsere tekst, er dette selvfølgelig utfordrende. Digitaliseringen gjør jo etterhvert bøkene overflødig, de kan leses på nettbrett. Delingsteknologien gjør at det er mulig å spre teksten i stort omfang, uten et stor forlag med dertil hørende distribusjonsnett, og bokhandlerkjede i ryggen.Det kan se ut som om denne utviklingen er bra for leserne, som får mulighet til å få tilgang til tekst man ellers ikke ville få tak i, og til en lav kostnad. Dette på grunn av at elektronisk distribusjon er billig, detpåløper mikroskopiske transaksjonskostnader ved å dele den elektroniske fila med en annen. Det ser også ut som om denne utviklingen er bra for de potensielle forfatterne som ellers ikke ville ha kommet i posisjon til å få laget en bok. Taperne er aktørene i bokindustriens verdikjede, med mindre de greier å endre seg.

Man kan selvfølgelig spørre seg om det er slik at boka er avleggs nå, bør bokindustrien kutte ut produksjon av bøker, og starte elektronisk salg til nettbrett, slik musikkbransjen nå gjør i stor grad? Eller er det slik at bøker ennå i mange år vil være den foretrukne måten å lese tekst på for svært mange. Sånn sett kan man si at bransjen har litt tid på seg. På den andre siden er mange aktører i full sving med å utvikle digitale tjenester som kan overta bokas rolle. E-boka kommer i stadigstørre omfang, lesebrettene er allerede blitt svært lesevennlig. Digital utvikling gjør at boka kan selges på andre måter via nett, den kan for eksempel deles opp i artikler. Spesielt faglitteratur vil nok i stor grad distribueres på nett i framtiden på grunn av dette. De lave kostnadene knyttet til å selge en kopi til av en artikkel vil nok også føre til at tekst blir en comodityvare, det vil si at den på grunn av fenomenet increasing returns, vil kunne distribueres ubegrenset uten at transaksjonskostnadene øker. Dette betyr at prisene vil kunne bli lave.

Før eller siden må nok den tradisjonelle bokindustrien ta dette innover seg, og gjøre endringer, ellers kan nok herodes Falsk få rett i at den vil bli liggende igjen i fosterstilling på perrongen når de digitale togene går  i tiden framover.

Hvordan kan vi senke transaksjonskostnadene i en organisasjon ved å utnytte nettverkseffekter

Industrisamfunnets arbeidsmetoder og økonomiske tenkning utfordres nå av et digitalt  nettverkssamfunn. Etablerte organisasjoner vil settes på prøve, mange vil få problemer, men det er også mange muligheter for de som er åpne for å ta i bruk teknologien, revurdere  og kanskje endre organisasjonsstrukturer og arbeidsmetoder.

På NTNUs kurs i Teknologiendring og samfunnsutvikling blir vi utfordret på dette. Etablering av Blog er en av de tingene som inngår i arbeidet med å sette seg inn i hvilke muligheter ny teknologi gir for å utvikle organisasjoner og samfunn. Andre verktøy vi har fått tips om, og skal prøve å utnytte er felles arbeidssteder som «Wikier,» eller «Googledocuments,» og sosiale nettverk som «Twitter» og «Facebook.» Lagring av dokumenter i «skyen,» og møteplanlegging på nett via tjenester som doodle.com vil kunne forenkle og rasjonalisere hverdagen vår.

Jeg vil prøve å relatere dette til min hverdag, og min organisasjon. Jeg jobber i en friluftsorganisasjon, som har som mål å få flest mulig ut på tur i naturen. For å få til det driver vi hytter i marka og fjellet, vi merker stier, gjennomfører et stort antall kurs og arrangementer, og vi driver holdningsskapende arbeid for å prøve å inspirere folk til å komme seg ut, og være mer aktiv. I tillegg er vi en samfunnsaktør, som bruker de påvirkningsmuligheter vi har til å legge til rette for friluftsliv. Det innebærer både å tilrettelegge nye områder slik at det skal bli mulig og atraktivt å bruke dem, og det innebærer å kjempe mot utbygging av viktige naturområder.

Hva har så bruk av ny teknologi med dette å gjøre da? Jeg vil tro at den store økningen i bruk av sosiale medier gir oss nye muligheter til å kommunisere med medlemmene våre, de gir også medlemmene mulighet til å kommunisere med hverandre. Vi kan bruke teknologien til å utvikle registreringssystemer på nett slik at det kan dannes fellesskap rundt en aktivitet, eller et geografisk område. Vi kan på denne måten skape synergier eller konvergens gjennom å bringe mennesker med felles interesser sammen gjennom aktivitet og sosiale medier. Det kan dannes fellesskap selv om folk ikke utøver aktiviteten samtidig. Dette er spennende, og fortjener en grundigere behandling, men det er også organisatoriske muligheter knyttet til ny teknologi, som det er verdt å undersøke.

Vår organisasjon er preget av at mange gjør mer eller mindre de samme oppgavene, men arbeider på ulike steder geografisk. Et eksempel er at vi har flere betjente hytter, som alle ligger uveisomt til. Det har også vært utfordrende å kommunisere pga mildt sagt vanskelige kommunikasjonsforhold. Nå har vi fått nettilgang på alle hyttene takket være ny teknologi, men det er fortsatt slik at det sitter Vertskap på disse hyttene, som har begrensede muligheter til å hente informasjon fra andre underveis i sesongen. Tradisjonelt har vi løst dette ved å lage instrukser og arbeidsverktøy på papir, og ajourført dette mellom hver sesong. Utfordringer underveis har vi løst via telefon, og fysisk kontakt. Jeg ønsker nå å se på om vi kan ta i bruk ny teknologi slik at arbeidsverktøyene kan lagres i skyen slik at de til enhver tid kan holdes ajoure, at personale på alle hyttene kan få ta del i oppdateringer som gjøres underveis i sesongen. Jeg vil også se på hvordan vi kan benytte sosiale medier og eller deleteknologi til å oppnå at gode ideer kan formidles til alle, og at et åpent felles forum kan føre til at gode ideer kan videreforedles. På grunn av at vi kan gi vertskapet mulighet til å kommunisere åpent, kan vi skape nettverkseffekter slik at nyttig kunnskap raskt formidles til andre som kan bruke den til å forbedre egne prosesser. På denne måten kan vi hjelpe hverandre slik at alle ikke trenger å dra lasset hele tiden.

Ved å bytte på å "dra" oppnår man å kunne holde høyere fart totalt sett, både på sykkel og i organisasjoner

Hello world!

Welcome to WordPress.com. After you read this, you should delete and write your own post, with a new title above. Or hit Add New on the left (of the admin dashboard) to start a fresh post.

Here are some suggestions for your first post.

1. You can find new ideas for what to blog about by reading the Daily Post.
2. Add PressThis to your browser. It creates a new blog post for you about any interesting  page you read on the web.
3. Make some changes to this page, and then hit preview on the right. You can always preview any post or edit it before you share it to the world.